Nordisk samarbeid for bedre utnyttelse av fiskefangst
Nordisk InnovationsCenter (NICe) setter bærekraftig utvikling ut i praksis. Prosjektet ”Maximum resource utilization – Value added fish by-products”, finansiert av NICe, kombinerer bærekraftig bruk av råvarer med bidrag til økonomisk vekst i tilknyttede næringer.
Fiskeforedlingsindustrien ser en øket betydning for foredlingsvannet, restråvarer og for arter som ikke fullt utnyttes per i dag. En rekke institusjoner og virksomheter har deltatt i prosjektet, deriblant Brim, Faroe Seafood, Fisheries Research Project, Højmarklaboratoriet a.s., Matís/IFL, Mills DA, NTNU, Samherji, Síldarvinnslan (SVN) og SINTEF Fiskeri og havbruk.
Verdifullt samarbeid mellom forskning og næringsliv
For en felles utnyttelse av havet som ressurs har Norden hatt en strategi for bærekraftig utvikling i mange år. Nyskapningen i prosjektet er drevet fram av bransjens behov for å utnytte mest mulig av fiskefangsten, og dermed øke lønnsomheten og konkurranseevnen til nordisk fiskeindustri.
Både de nåværende og de forbedrede ingrediensene fra restråvarer i fiskeforedlingsindustrien har gjennom prosjektet blitt evaluert med hensyn til utnyttelse i produksjonslinjene for hvitfiskfilet og emulsjonsbaserte matvarer. I tillegg til generelle egenskaper for råvarer og bruken av dem la man særlig vekt på egenskaper ved og produksjon av fiskeprotein-isolater (FPI), fiskeprotein-hydrolysat (FPH), homogenisert fiskeprotein (HFP) og gelatin.
Prosjektgruppen hadde en unik sammensetning med partnere fra akademia og fra industrien i landene som deltok, som produserer en rekke ulike produkter. Alle partnerne har deltatt aktivt i prosjektet. Dette har skapt en svært god plattform for ytterligere arbeid med utnyttelse av fisk og restråvarer fra fisk.
Bakgrunn for prosjektet
I 2006 ble mer enn 110 millioner tonn (77 %) av verdens fiskeproduksjon benyttet til mat for mennesker (FAO 2008). Opptil 50–70 % av fisken kan ende opp som restråvarer, ettersom utnyttelsen i fileteringsprosessen er fra 30–50 % (Kristbergsson & Arason 2006). Omlag 6 millioner tonn med avskjær og restråvarer fra fiskeforedling gjøres om til fiskemel og resten benyttes i silo-fôr eller blir kastet. Man kan oppnå en betraktelig øket ernæringsmessig, økonomisk og miljømessig verdi ved å øke utnyttelsen av råvarene i fiskefileteringsprosessen.
Forbedret kunnskap for matvareindustrien
Matvareprodusenten Mills, partner i prosjektet, mener de har fått økt kunnskap om potensielle nye ingredienser og riktig behandling av råstoff i sine eksisterende produkter. Eva Falch, seniorforsker hos Mills, uttaler:
- Prosjektet har kastet nytt lys over mulig høyverdig bruk av restråvarer fra torskefiskeriene. Den antioksiderende virkningen av fiskeproteiner man fant i prosjektet, er av særskilt interesse for matvareindustrien. Mat som inneholder umettede oljer, er tilbøyelig til å harskne, derfor kan det å bruke disse ingrediensene øke verdien for produktet, ved å øke holdbarhetstiden. En annen svært interessant egenskap ved fiskeproteiner er deres bioaktive effekt. Prosjektet har satt i gang et arbeid med å evaluere de helsebringende egenskapene i fiskeproteinfraksjoner, og dette førte også til andre aktiviteter: Å øke dokumentasjonen av særskilte helsefremmende egenskaper for å gjøre fiskeproteiner attraktivt for bruk i mat. I dag hindrer imidlertid lukt og smak brukbarheten i mat. Her trengs det mer viten og utvikling.
Optimal håndtering og foredling
Ifølge Falch, har prosjektet gitt en oversikt over de utfordringer bransjen står overfor, med hensyn til å fremstille ingredienser til helsekost eller matvarer, og har økt kunnskapen om viktigheten av optimal håndtering og foredling.
- Man har i løpet av prosjektet fått økt kunnskap om restråstoffer som kan åpne opp for spennende tilsetninger i fremtidige produkter. Prosjektet har alt i alt dannet grunnlag for ytterligere arbeid med fiskeproteiner for praktisk bruk med mat og det er skapt en god plattform av partnere for fremtidig samarbeid innenfor feltet, avslutter Falch.
Kort om prosjektet:
• I senere år har fiskeindustrien vektlagt utnyttelse av hele fangsten og å gjøre dette med størst mulig fortjeneste.
• Det er et stort marked for restråvarer innenfor fiskeribransjen. Fokus var derfor på de egenskaper i bestanddelene som er viktig for utnyttelse i produksjonslinjene for hvitfiskfilet og emusjonsbaserte matvarer.
• Man kan bare oppnå produksjon av bestanddeler av høy kvalitet ved riktig utvalg og god håndtering, lagring og foredling av råvarene.
• Man antar at injeksjon av fiskeprotein kan øke utnyttelsen og forbedre frysestabiliteten i fiskefileter.
• Restråvarer kan benyttes for å forbedre egenskapene i konsumentprodukter. Ved å blande avskjær med saltlake kan man lage ”fiske-lim”, for å forbedre teksturen i overflaten på produkter som lages i form.
• Neste skritt: Kvaliteten på råvarer, og på produksjonen av ingredienser, kan forbedres ved spesifisering av råvaren, ved en tilfredsstillende kuldekjede samt optimale håndteringsprosedyrer. Disse aspektene må ytterligere spesifiseres for å muliggjøre beste praksis for produksjonen av høykvalitetsfraksjoner (mat-ingredienser). Industrien som bruker disse ingrediensene, har som mål å fastsette produktspesifikasjoner for proteiner for hvert enkelt bruksområde.
Relaterte prosjekter og rapporter: (6)Fiskeforedlingsindustrien ser en øket betydning for foredlingsvannet, restråvarer og for arter som ikke fullt utnyttes per i dag. En rekke institusjoner og virksomheter har deltatt i prosjektet, deriblant Brim, Faroe Seafood, Fisheries Research Project, Højmarklaboratoriet a.s., Matís/IFL, Mills DA, NTNU, Samherji, Síldarvinnslan (SVN) og SINTEF Fiskeri og havbruk.
Verdifullt samarbeid mellom forskning og næringsliv
For en felles utnyttelse av havet som ressurs har Norden hatt en strategi for bærekraftig utvikling i mange år. Nyskapningen i prosjektet er drevet fram av bransjens behov for å utnytte mest mulig av fiskefangsten, og dermed øke lønnsomheten og konkurranseevnen til nordisk fiskeindustri.
Både de nåværende og de forbedrede ingrediensene fra restråvarer i fiskeforedlingsindustrien har gjennom prosjektet blitt evaluert med hensyn til utnyttelse i produksjonslinjene for hvitfiskfilet og emulsjonsbaserte matvarer. I tillegg til generelle egenskaper for råvarer og bruken av dem la man særlig vekt på egenskaper ved og produksjon av fiskeprotein-isolater (FPI), fiskeprotein-hydrolysat (FPH), homogenisert fiskeprotein (HFP) og gelatin.
Prosjektgruppen hadde en unik sammensetning med partnere fra akademia og fra industrien i landene som deltok, som produserer en rekke ulike produkter. Alle partnerne har deltatt aktivt i prosjektet. Dette har skapt en svært god plattform for ytterligere arbeid med utnyttelse av fisk og restråvarer fra fisk.
Bakgrunn for prosjektet
I 2006 ble mer enn 110 millioner tonn (77 %) av verdens fiskeproduksjon benyttet til mat for mennesker (FAO 2008). Opptil 50–70 % av fisken kan ende opp som restråvarer, ettersom utnyttelsen i fileteringsprosessen er fra 30–50 % (Kristbergsson & Arason 2006). Omlag 6 millioner tonn med avskjær og restråvarer fra fiskeforedling gjøres om til fiskemel og resten benyttes i silo-fôr eller blir kastet. Man kan oppnå en betraktelig øket ernæringsmessig, økonomisk og miljømessig verdi ved å øke utnyttelsen av råvarene i fiskefileteringsprosessen.
Forbedret kunnskap for matvareindustrien
Matvareprodusenten Mills, partner i prosjektet, mener de har fått økt kunnskap om potensielle nye ingredienser og riktig behandling av råstoff i sine eksisterende produkter. Eva Falch, seniorforsker hos Mills, uttaler:
- Prosjektet har kastet nytt lys over mulig høyverdig bruk av restråvarer fra torskefiskeriene. Den antioksiderende virkningen av fiskeproteiner man fant i prosjektet, er av særskilt interesse for matvareindustrien. Mat som inneholder umettede oljer, er tilbøyelig til å harskne, derfor kan det å bruke disse ingrediensene øke verdien for produktet, ved å øke holdbarhetstiden. En annen svært interessant egenskap ved fiskeproteiner er deres bioaktive effekt. Prosjektet har satt i gang et arbeid med å evaluere de helsebringende egenskapene i fiskeproteinfraksjoner, og dette førte også til andre aktiviteter: Å øke dokumentasjonen av særskilte helsefremmende egenskaper for å gjøre fiskeproteiner attraktivt for bruk i mat. I dag hindrer imidlertid lukt og smak brukbarheten i mat. Her trengs det mer viten og utvikling.
Optimal håndtering og foredling
Ifølge Falch, har prosjektet gitt en oversikt over de utfordringer bransjen står overfor, med hensyn til å fremstille ingredienser til helsekost eller matvarer, og har økt kunnskapen om viktigheten av optimal håndtering og foredling.
- Man har i løpet av prosjektet fått økt kunnskap om restråstoffer som kan åpne opp for spennende tilsetninger i fremtidige produkter. Prosjektet har alt i alt dannet grunnlag for ytterligere arbeid med fiskeproteiner for praktisk bruk med mat og det er skapt en god plattform av partnere for fremtidig samarbeid innenfor feltet, avslutter Falch.
Kort om prosjektet:
• I senere år har fiskeindustrien vektlagt utnyttelse av hele fangsten og å gjøre dette med størst mulig fortjeneste.
• Det er et stort marked for restråvarer innenfor fiskeribransjen. Fokus var derfor på de egenskaper i bestanddelene som er viktig for utnyttelse i produksjonslinjene for hvitfiskfilet og emusjonsbaserte matvarer.
• Man kan bare oppnå produksjon av bestanddeler av høy kvalitet ved riktig utvalg og god håndtering, lagring og foredling av råvarene.
• Man antar at injeksjon av fiskeprotein kan øke utnyttelsen og forbedre frysestabiliteten i fiskefileter.
• Restråvarer kan benyttes for å forbedre egenskapene i konsumentprodukter. Ved å blande avskjær med saltlake kan man lage ”fiske-lim”, for å forbedre teksturen i overflaten på produkter som lages i form.
• Neste skritt: Kvaliteten på råvarer, og på produksjonen av ingredienser, kan forbedres ved spesifisering av råvaren, ved en tilfredsstillende kuldekjede samt optimale håndteringsprosedyrer. Disse aspektene må ytterligere spesifiseres for å muliggjøre beste praksis for produksjonen av høykvalitetsfraksjoner (mat-ingredienser). Industrien som bruker disse ingrediensene, har som mål å fastsette produktspesifikasjoner for proteiner for hvert enkelt bruksområde.
MARIFUNC - Nordic Network for Marine Functional Food Networking in Fisheries Research Maximum resource utilisation - Value added fish by-products Improved quality of herring for humans Innovation in the Nordic marine sector Maksimal ressursutnyttelse - høyverdig anvendelse av fiskebiprodukter
Printervennlig versjon
